D acu i tenniḍ ?

Iḥricen n taywalt s tmaziɣt, d afud neɣ d asefcel ?

            Ass-a, izad, yennerna uḥric n taywalt deg wannar n Tmaziɣt, yebda seg yimaṭṭafen n Radyu almi i d-yewweḍ ɣer ulday n tiliẓriyin akked uḥric n yisebtar deg yeɣmisen, maca Ayen i bɣiɣ ad d-rreɣ lwelha ɣur-s : d wannar n taywalt akked yisallen ; Ladɣa deg tiliẓriyin i d-yesɛeddayen ama d tidwilin ama d isallen ama d isura s tutlayt Tamaziɣt. Deg wayen yerzan akk tantaliwin-is ; Tettwalim azal i as-fkan, deg tidmi-nwen iwata ?! akken ad d-segziɣ ugar ; Ur tettwalim ara dakken d afeddex kan i  ttfeddixen ?! Ur twalam ara dakken ɛezlen Tamaziɣt ɣer ṭṭerf-nni kan yerzan idles akked uskan n tuddar ?! amzun d ccna kan akked cḍeḥ i d idles Amaziɣ ?! Tettwalim dakken azal i ila uneɣmas d adday, awi-d kan ad d-tili tedwilt ; D tidet uklalen akk imukan-nni i ṭfen deg tiliẓriyin-a akked imaṭṭafen-a ?!

            Nettwali yal yiwen ur yelli deg umkan-is, akken i d-nniɣ yakan ; D afeddex kan i tt-feddixen tiliẓriyin i yesɛeddayen s yisem n tmaziɣt amahil-nsent ! Ladɣa ayen yerzan ahil-nsen i yettezzin kan deg taɣult n yidles –ccna akked cḍeḥ- amakken Tamaziɣt-a, d idles kan i d-yeqqimen deg-s, ad tan ɣur-wen egret-tt deg usalay. Am akken daɣen idles amaziɣ yeqqen kan ɣer cceḍḥ akked temzizlin n ccna ! Tamaziɣt ma teffeɣ-d deg wannar n yidles d tin yemmuten !  Zeɛma ma tekcem deg wannar n tussna d tin ikerfen ! Ur neẓri ara iwacu i gan tilas i taɣulin-nniḍen n tmaziɣt ; Ayɣer i as-gan zzerb ɣer wannar n tussna ?! Tamziɣt n wass-a tezger i tinna n yidles kan iman-is, tessabɛed akkin deg taɣulin-nniḍen ; Aṭas n tezrawin i gan imusnalsen akked yinelmaden n tseddawiyin i yeqqaren,  yettnadin deg wayen akk yerzan Tamaziɣt ; Ma newwi-d amedya acḥal n leqdicat i yellan deg tesniremt n myal taɣult acḥal n tezrawin n tesknawalt akked tesnawalt i d-yellan, amedya n umawal n tfekka n umdan i nezmer ad t-nesseqdec deg tmejjayt, netta akked umawal n yimɣan n tmejjayt iɣef d-llan waṭas n tezrawin. Aṭas n leqdic i yennernan ass-a deg Tmaziɣt, mačči d nettat i ixussen maca d imdanen ur yettnadin ara ad issinen ayen yerzan Tutlayt-a, tamaziɣt mačči kan ad tt-nɣer macca ass-a yewwi-d ad nesɣer s yes-s tussna. Amek aɛaǧaba ur ttnadin ara akken ad smersen imawalen-a akked yisegzawalen-a i ilan awalen n Tmaziɣt n tidett, amek ur ten-semrassen ara deg tedwilin-nsen i d-sɛeddayen s yisem n Tmaziɣt ; Afmiḍi ameqqran n tenmawalt i seqdacen, d awal ajenṭaḍ, d ayen kan ara tselleḍ deg tedwilin-nsen. S waya ara d-rreɣ lwelha-nniḍen ɣer ineɣmasen i iqedcen deg tiliẓriyin-a ; ma yella nettwali-ten -ḥaca kra deg-sen- uklalen imeḍqan-nni i ṭfen deg uswir-a n taywalt ?! Aɛaǧaba, ulac akk imdanen i d-yefɣen deg tseddawiyin, wid yeɣran s tmaziɣt akken ad yemmeslay s tutlayt i iwatan, ad d-yemmeslay s umawal akked tseddast i iwatan. Amek ara d-awin ineɣmasen i yellan zerwen deg teɣzi n ulmud-nsen s Taɛrabt ; Akken ad yili d “lmunecceṭ” akken i as-ssawalen nutni, akken ad yeɛdem tutlayt.

            Tiɣri-w ad tah i kunwi a wid akk yeɣran s Tmaziɣt, i kunwi a yimusnawen deg wannar n tesnilest akked umezruy n Tmaziɣt, i kunwi a wid i ilan tayri ɣaf Tmaziɣt ; Ass-a aqlaɣ deg tallit deg ara nesseɣti amezruy, deg ara nesseɣti tucḍiwin i xedmen s ulummeẓ, d tallit deg ara nazzelt ɣaf tutlayt-nneɣ, ɣaf tumast-nneɣ, d tallit deg ara tt-nessemgired ɣef ujenṭaḍ i d-yedlen idles akked tutlayt-nneɣ. Ad namnet s yinzi i d-ǧǧan At zik : « Win ur nekmiz i yiman-is, aniwa ara s-ikemzen ».  

              

       X.Y